Larvik er på oppløpssiden!

Tenk hvis vi i fremtiden kunne kjenne en stolthet. En stolthet over å ha lagt til rette for bærekraftig byutvikling for menneskene i Larvik?

Så var vi der igjen at prosjektet Grandkvartalet ligger ute på høring, det for andre gang på kort tid. Jeg mener at ingenting har endret seg siden sist vi var her. «Grandkvartalet er Larviks mulighet til å vokse og møte målet om å bli en stolt fjordby med befolkningsvekst i fremtiden».

Jeg har sett på endringene som ligger i det reviderte forslaget til reguleringsplanen for Grandkvartalet og mener det igjen er veldig positive tiltak som er gjort av utbygger.

Men samtidig er redselen min at dette ikke er nok og at ropet om høyder vil bli det høyeste ropet og at bredden i folket ikke vil bli hørt. Morgendagens innbyggere har sagt hva de vil ha og jeg mener sterkt at det er på tide at vi nå hører etter.

Hvem er det som skal bo, leve og jobbe i Larvik i fremtiden? Dette bør være et viktig spørsmål man stiller seg i en sak som Grandkvartalet. Vi må høre på stemmene av det folket som faktisk skal drive byen vår videre. Og stemmen til folket har vi fått gjennom det store engasjementet i forrige høringsrunde, av undersøkelsen som ble gjort av Østlandsposten og av underskriftskampanjen på nett.

Det levner ingen tvil!

Det er på tide at vi våkner opp av den trygge dvalen hvor alt skal være som det alltid har vært. «Står du stille blir du skutt» sier Hans Geelmyuden, og den risikoen lever vi i for hver dag som prosjekter blir satt på is, i mangel på avgjørelser.

Fremtiden er her og endringene skjer raskere og raskere. Men vi fortsetter å ta avgjørelser på vegne av gårsdagen istedenfor å møte fremtiden på dens premisser. Det vi kjente som riktige strategier og planer i går er for lengst gått ut på dato.

Innen 2030 vil det bo 5 millioner mennesker tett i tett i byer i Norge. Dette er ikke noe Larvik kan velge å ikke være en del av. Det er koselig at ting er som det alltid har vært, det synes jeg også det... men det er ikke koselig å bo i en by som ingen ser potensialet i.

Vi må huske at Larvik er avhengig av næringslivet for å lykkes. Uten næringsliv, ingen jobb. Kravene fra næringslivet må møtes for at du og jeg skal ha en jobb å gå til i morgen.

Mye av dette handler om den fjerde industrielle, teknologiske og digitale revolusjon som vi står midt oppi. Jeg snakker hver uke med bedriftsledere som synes det er vanskelig å snu skutene sine, og tro meg, de vet at de må! Men det er allikevel ikke så lett. Det krever handling og det krever handling ut av boksen. Det samme gjelder byutviklingen!

Jeg var på Vekstkonferansen til Vekst i Grenland i forrige uke, forøvrig et fantastisk arrangement som alle burde fått med seg. Her var fokuset fremtidens grønne skifte. Og det var klar tale fra bla. Anita Krohn Traaseth, Hans Geelmyuden, Gøran Persson og Per Espen Stoknes. Og sistnevnte kom med følgende sitat:

«Hvis vi driver den samme byutviklingen i fremtiden som vi har gjort, så kræsjer vi kloden»! 

Det som er trist er at ekstremt mange hører hva de sier, men evner ikke å gjøre noe med det. Og de tenker at det gjelder ikke meg, jeg kan drive sånn som jeg alltid har gjort. Det går nok fint. Det vi vet med sikkerhet er at det kommer til å slå ned hos alle og det kommer en bil- og by revolusjon og da vil ingenting av det vi kjenner i dag være med i planene.

Hvorfor må vi alltid vente til toget har gått før vi gjør noe med det? Hvorfor må vi tisse i buksa når det er kaldt istedenfor å legge planer som er levedyktige?

Byplanen i Larvik er dessverre ingen plan for fremtiden. Den må gjøres noe med, og det kjapt! Jeg håper kommunen og politikere nå etter at Grandkvartalet endelig er avgjort vil ta innover seg at vi ikke kan ha flere slike skandale-prosesser som vi har hatt med GK. Byplanen må gjøres noe med og kommunen må legge til rette for tydelig og god kommunikasjon med sine innbyggere.

Uten god kommunikasjonen får man skremselspropaganda og frykt i gatene. Fantasien er mye verre en virkeligheten!

Når pensjonister sier til meg at de har hørt at hvis du kommer sjøveien til Larvik så vil man ikke lenger kunne se Bøkeskogen pga av tårnene i Grandkvartalet. Da blir jeg så trist og forbannet. Forbannet på at mennesker driver skremselspolitikk på hverandre, istedenfor å diskutere konstruktivt.

Når det ikke lenger handler om saken eller prosjektet, men det handler om å få viljen sin... og det å ha rett. Da er det ikke byen vår hjerte banker for!

Grandkvartalet ligger i et transformasjonsområde som er satt av til endring og nytekning. Jeg mener at de endringene som utbygger har gjort i denne runden styrker prosjektet enda mer. Jeg vil spesielt nevne større andel til næring, noe som bidrar til mer arbeidsplasser og større offentlige rom som trygger livet til mangfoldet og som gir mer liv på gateplan.

Det er mellom husene det skjer, der skal livet leves.

Lars Ueland Kobro sier det godt i sitt leserinnlegg i Øp; «Men i siste runde med høringer og politiske grublerier rundt Grandkvartalets skjebne tror jeg det er nødvendig. Ikke å bøye nakken, men å feste blikket på gateplanet. På trapper, torg, hager og fortau. Det er der, ikke førti meter opp i luften, at kampen om byens attraktivitet avgjøres».

Larvik kommune og byen vår sulter etter utvikling, vekst og et bedre omdømme. Vi trenger mer liv i sentrum og vi trenger flere arbeidsplasser. Planene for Grandkvartalet mener jeg er et riktig tiltak til disse utfordringene.

Nå må vi ikke rote det til på oppløpet!

Vi har fått en mulighet som ikke kommer igjen på lang, lang tid. La ikke dette sitatet være det sporet som står igjen etter saken som engasjerte; «De råtnet på rot, men det blei ihvertfall ikke høyt».

Jeg oppfordrer kommunen og politikerne til å se dette og godkjenne Grandkvartalet slik det nå foreligger.