Odd Nordstoga sa til KK i påsken; - «Det er flott å stå her og se ut på vinteren. Hvis du legger forventningene der, så har du gode sjanser til å leve et lykkelig liv».

Vakre ord, synes jeg.

Vi skaper selv våre forventninger til livet. Vi skaper selv kravet til når det er godt nok. ...men blir det godt nok noen gang?

Jeg tror det er viktig å ha det godt og kose seg i de situasjonene man er i. Livet er en prosess, det blir som regel aldri «helt konge», men det kan bli godt nok.

Det er prosess...

Jeg husker at jeg tenkte for noen år tilbake at jeg ikke kunne ha fadderbarn fordi jeg sårt trang de pengene selv. Og jeg mente det. Helt oppriktig. Selvom det ikke var sannheten, så trodde jeg det. 

Jeg skjemmes litt over det i dag, fordi det var jo ikke sånn det begynte. Jeg var som liten veldig opptatt av dyr og at alle hadde det bra. Og som fjortenåring tok jeg jevnlig bussen inn til By-terminalen i Stavanger sentrum for å slå av en prat med byens uteliggere. Jeg brukte mine få kroner på å ...

I Østlands-Posten de siste dagene kan jeg lese at jeg prostituerer meg for å «komme inn i de riktige kretser», at jeg ikke bryr meg om fakta og planer, og da jeg blogget første gang om Grandkvartalet i oktober 2015, fikk jeg høre at jeg kun var opptatt av at utbygger Finn Erik Røed skulle få svømmebasseng i hagen (!)

Jeg skal ikke legge meg ned på samme nivå som dette, og det er heller ikke derfor jeg skriver.

Jeg skriver fordi jeg er en ekte grasrot-arbeider som drives av engasjementet for de...

Nytt år. Mor og tenåringsdatter er ute for å lufte hodet...

Vi rusler en tur i Skråvika 1.nyttårsdag. Hun blir snart 14. Jeg tenker på hvordan tiden har gått siden hun ble født. Vi går langs strandkanten. Bølgene slår og truer med å gjøre oss våte. Tenåringen har selvfølgelig LAVE HVITE Converse på beina. Som seg hør og bør når man er tenåring. Praten går. Bilder taes av strand, vind, trær og svaberg. Stemningen er god. Kanskje et bilde kan brukes som profilbilde?...

Tankene dras inn mot livet...

Jeg kom til Larvik en sommerdag på slutten av 90-tallet. For en ekstremt sosial rogalending, tok det ikke helt av. Det som ble sagt om byen, ble skrevet på en flyers på Petter Wessel. Velkommen til byen som har egen strippeklubb...

Ja! Det var det de sa, tyskerne og danskene.

Jeg husker også mitt første møte med Horoskopet som var der folk samlet seg på 90-tallet. Jeg husker hvordan folk så litt rart på hu som kom fra et annet sted. Tør vi å hilse på hu da tru?...

Men det er heldigvis mange å...

Så kom dagen da jeg dro ALENE på konferanse...

Jeg hadde lenge tenkt på at jeg må bli flinkere til å benytte meg av tilbudene som finnes rundt meg. Flinkere til å fylle på med GODE ting. Flinkere til å strekke ut en arm....til en fremmed (Les sidemann) Som frilanser må man drive seg selv fremover hele tiden. Det er ingen kolleger som motiverer, ingen sjef som sier at dette skal være ferdig til i morgen. Ingen kolleger som spørr hvordan har du det i dag. Så da jeg TILFELDIGVIS fikk se invitasjon...